Forestillingen ”Det fineste i livet” med Ketil Høegh tar utgangspunkt i en ung gutt og hans intense forsøk på å overbevise mamma om at livet er verdt å leve. Skyldfølelse og selvklandring følger ofte de etterlatte like tett som sorgen.
Hvor kommer denne skyldfølelsen fra? Har måten vi snakker om selvmord på noe med saken å gjøre? Vi tar debatten.
Teaterkritiker og journalist Anki Gerhardsen tar utgangspunkt i forestillingen ”Det fineste i livet” med Ketil Høegh og stiller spørsmålet "Hvem har skylda når noen tar livet av seg?" I samtalen om selvmord og de etterlattes skyldfølelse stiller Ketil Høegh sammen med psykolog, forfatter og skribent Marianne Mjaaland, psykolog Anne Silviken og musiker og komponist Håvard Lund, som mistet sin egen bror.
Ketil Høegh er skuespiller ved Hålogaland Teater og ansvarlig for soloforestillingen «Det fineste livet» som vises tirsdag 21. juni på Festspillene og som handler om hvordan det er å vokse opp med en suicidal mamma.
Marianne Mjaaland er psykolog, forfatter og skribent som spør om samfunnets måte å snakke om selvmord på, skaper skyldfølelse hos de etterlatte.
Anne Silviken er psykolog med doktorgrad om selvmord. Ansatt ved universitetet i Tromsø.
Håvard Lund er musiker og komponist som mistet sin egen bror for fem år siden. Lund har også skrevet en kronikk om menn, følelser og selvmord som ble trykket i Dagbladet i 2011.
Sammen med Anki Gerhardsen inviterer Festspillene til denne helt ny arenaen for samfunnsdebatt og diskusjon: Kritisk Punkt. Her er det kunstens samfunnskritiske ytringer som danner utgangspunktet for debatten.
Les mer om forestillingen "Det fineste i livet" som danner bakgrunn for debatten.
