MELLOM ROM

-Innledende øvelse

Gjennom veggene på et hotellrom: 

-lave stemmer, plutselige dunk, skrik, stillhet, mer stillhet, latter. Elsker de hverandre der inne? Slår de? Hva gjør de, hvem er de og hva er de? 

Gjennom veggene på et annet hotellrom (naborommet?)

-en pianist øver. Om og om igjen. Puccinis ufullendte opera, Turandot.  Den eventyrlige, mange vil nok si mislykkede operaen. Den om isprinsessen, prinsen og slavinnen. Den som sluttet uten slutt fordi komponisten døde, eller fordi han døde fordi historien ikke gikk opp og det hele ble umulig. Hvorfor spiller han akkurat den i kveld? Hvem snakker han med? Er han egentlig alene der inne? Hva øver han til? Og hvor lenge skal han plage naboen sin med dette? 

Den som har bodd litt på hotell, og særlig på de mindre luksuriøse, vet hva som kan ligge mellom rommene: Stemmer som mikses i hverandre; gråten fra ett rom som møter stønnene fra et annet; den støyende festen som slår seg gjennom gipsveggen og inn til det stille alvoret, det rommet den aldri var invitert til; ensomhet som bekreftes gjensidig av intens nærhet. Noens forløsning møter andres spenning. Latter og skrik flyter over i hverandre. Noen sørger mens andre nyter. Montasjer i sex og sorg, ufrivillig akkompagnerer de hverandre, og ufrivillig hvisker de fram nye historier. For mellom rom og rom ligger alltid det stedet hvor hotellet forteller sine historier som fragmenter. Og den som har ligget og lyttet litt, vil vite at disse fortellingene alltid vil være våre egne fortellinger; for hotellet snakker ikke til oss direkte, gir oss ikke velformede setninger eller avrundede plott. Fra biter og fliker av lyder, tegn og rytmer er det opp til gjesten alene å pusle sammen helhetene. Og for hver gjest som sjekker inn, og som dikter, vil nye sammenhenger tre fram. For lydene mellom rommene har jo i seg selv ingenting med hverandre å gjøre, ikke sant. Eller er det nettopp det de har? 

For å prøve å forstå hvordan du vanligvis tenker og forholdet deg til ting som er nye eller flertydige, vil jeg vise deg noen bilder. De er laget med blekk, brettet og åpnet igjen slik at det har blitt dannet et mønster. Nå vil jeg at du skal fortelle meg hva du synes de kan ligne på, minne om, eller få deg til å tenke på. Det er ingen svar som er riktige eller gale her. Bare fortell meg hva bildene kan ligne på, minne om eller få deg til å tenke på. Dette er kort nummer en. 

I 1921, samme år som Puccini starter arbeidet med sin ufullendte opera, holdt en ung sveitser, psykoanalytikeren Hermann Rorschach, opp ti små bilder for sine pasienter. Ti kort, i nøyaktig rekkefølge og utført etter klare prosedyrer. De var laget av blekk, brettet og foldet ut igjen, slik at underlige mønstre og fargekombinasjoner oppsto. En obskur test som opp gjennom årene er blitt elsket og hatet - og elsket og hatet igjen. Men har den noe med teater å gjøre? Og hva med Highway Hypnosis-syndromet, først beskrevet i 1921, hvor den kjørende - med øynene fiksert på ett punkt - kommer inn i en transelignende tilstand av våken søvn?

Svarene ligger kanskje der,

mellom menneskene,

mellom rommene. 

Larvatus prodeo

Tore Vagn Lid

Transiteatret-Bergen (2001) arbeider i skjæringspunktet mellom teater, film og musikk og utgjør til sammen et nettverk av kunstnere innen flere disipliner som lyd-, lys- og videodesign, animasjon, scenografi, film og musikk. Kunstnerisk leder for Transiteatret-Bergen er regissør og dramatiker Tore Vagn Lid. Kompaniet har bak seg en rekke kritikerroste produksjoner og har gjestet en rekke land og festivaler bla.a. de ærverdige Festspillene i Salzburg. I Norge er Transiteatret-Bergen blitt presentert blant annet ved Festspillene i Bergen, Nationaltheatret, Ultima, Den Norske Opera m.fl.

Tore Vagn Lid (f. 1973) er regissør, dramatiker og kunstnerisk leder for Transiteatret-Bergen. Lid er kjent for teaterstykker med klart politisk innhold. Han komponerer ofte selv musikk til sine teaterstykker. Lid har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid, bl.a. Heddaprisen, Nordisk Hørespillpris, Kritikerprisen m.fl. I 2017 har Tore Vagn Lid nylig mottatt den høythengende Ibsen-prisen for ”Vår Ære/Vår Makt” (DNS, 2016). Han er ved siden av sitt kunstneriske virke professor ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Takk til:
Helge Holgersen

Co-produsenter og samarbeidspartnere:
«Highway Hypnosis» er produsert av Transiteatret-Bergen og utviklet i et formalisert samarbeid mellom Transiteatret-Bergen i samarbeid med Prosjektprogram for kunstnerisk utvikling (KhiO) Kunsthøgskolen i Oslo og Dramatikkens Hus.

Støttet av Norsk Kulturråd, Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommue