To menn dukker opp. De tar kritt og begynner å tegne. En paradis. Med ekstrem presisjon beveger de seg rundt rutene. De gjentar bevegelsene om og om igjen. Men den faste geometrien og rytmene begynner å skifte, knekke, formere seg.

De kjemper hardt for å holde seg til bevegelsesmønsteret som blir mer og mer komplisert. Mer og mer utmattende. Og alt ender i et hyperaktivt, infernalt kaos av kritt, støv og svette.