“STAT & EKSTASE” er en forestilling med dans, installasjon, musikk, poesi: Fem selvopptatte scenekunstnere graver seg ned i kollektivet, både politisk og eksistensielt.
Resultatet er en subjektiv og vakker undersøkelse av individualisering og frihet, og et inderlig ønske om - både gjennom kunst og politikk - å oppnå kollektiv ekstase.
Tål kollektivet. Tål Staten. Ja til staten! Ja til ekstasen!
I denne forestillingen møter du blant andre musiker og scenekunstner Amund Sjølie Sveen som framførte åpningsforestillingen ”NORDTING” i 2014 og skapte mange overskrifter og mye diskusjon. Lydkunstneren kommer opprinnelig fra Vadsø, men er nå bosatt i Oslo. Han lager helst kunst som kritiserer og diskuterer.
Initiativet til ”STAT & EKSTASE” kom fra teaterregissør og dramaturg Jon Tombre, som er godt kjent i teater-Norge både fra institusjonsteatrene, men kanskje mest for utvikling av ny scenekunst (Det motsatte prosjekt) og tverrfaglige samarbeid via frie teatergrupper. Han var for øvrig regissør for suksessen Trollmannen fra Oz på Hålogaland Teater i fjor. Scenetekstforfatter Tale Næss er også med i dette nye prosjektet, også hun godt kjent fra Hålogaland Teater, men også fra andre tverrkunstneriske konstellasjoner.
Liv Hanne Haugen fra dansemiljøet i Tromsø, var sentral i ”NORDTING” i 2014, og er med også denne gang med eksperimentell dans. Liv Hanne Haugen og Amund Sjølie Sveen har begge tidligere vært utnevnt som Festspillenes Ungkunstnere, hun i 1997 og han i 2001.
Lawrence Malstaf er installasjonskunstner opprinnelig fra Belgia, bosatt i Tromsø og anerkjent som en meget innovativ scenograf i teatermiljøet. Som kunstner opererer han gjerne i grenseland mellom det visuelle og teater, med sterkt fokus på performancekunst. Malstaf har jobbet med både Jon Tombre og Liv Hanne Haugen tidligere.
Dette prosjektet tar i bruk byens gamle støperi som medspiller. Lokalet gjøres om til en installasjon, en lounge med bar og servering, i et historisk lokale i skjæringspunktet mellom gammel industri og ny kulturvirksomhet. Støperiet er en symbolsk bro mellom byen og det nye oljehovedkvarteret, mellom før og nå, mellom fisk (trålerne i dokken) og olje (Statoil).
Forestillingen er støttet av Kulturrådet.
Stykket er utviklet med ressurser og midler fra Dramatikkens hus.
