Forestillingen «Power of Love» tar publikum med inn i en ladet og sår tematikk: Vold i nære relasjoner. Men den gjør det med stillferdig varme og en myk liten kollega ved navn Gakke.
– Gakke er en grå, myk fyr som fungerer som et slags vitne. Han representerer det barnlige blikket, et blikk som aldri skulle vært vitne til slike hendelser, sier Ida Løken Valkeapää. Hun står bak manus og spiller selv i forestillingen sammen med danser og koreograf Thomas of Norway.
En antisjokkforestilling
«Power of Love» er en bevisst antisjokkforestilling – laget for å møte publikum i en varm og trygg ramme, selv når tematikken er alvorlig. Allerede fra man trer inn i rommet, senkes tempoet. En myk og varm intromusikk glir etter hvert over i opplesninger fra politilogger, og skaper en stillferdig frempek uten å overvelde.
– Vi jobber med å senke skuldrene hos publikum allerede fra de kommer inn i rommet, forteller Thomas.
Musikken er komponert av Runar Blesvik, og brukes også aktivt i forestillingen for å skape kontrast og forventning.
Vold i hverdagsklær
Forestillingen tar ikke for seg eksplisitte voldshandlinger. I stedet utforskes hvordan vold kan ligge skjult i det hverdagslige, og hvordan makt, kontroll og avmakt henger sammen.
– Vi stiller åpne spørsmål, uten å komme med fasiter, sier Ida. – Hva får et menneske til å slå den det er aller mest glad i?
Dynamikken i et tilsynelatende vanlig familieportrett med far, mor, søster, bror og farmor, åpner for en gradvis avdekking. Hvem er de? Hvordan ble det slik? Hva ligger under overflaten?
– Et viktig poeng for oss har vært å ikke skyve publikum fra oss. Vi vil skape rom for hverdagslige samtaler etterpå, sier Thomas. – Kanskje forestillingen gir noen et språk sånn at de kan si: «Jeg så den forestillingen», og så er samtalen i gang.
Kunstnerisk samarbeid og respekt
Ida og Thomas møttes på Festspillene i Nord-Norge for noen år siden, og en kunstnersamtale kuratert av avtroppende direktør Ragnheiður Skúladóttir ble startskuddet.
– Vi hadde snakket sammen i én time og visste at vi ville jobbe sammen, smiler Ida. – Og nå er vi på mange måter et prøverørsbarn av Festspillene.
Etter flere residenser landet de på tematikken vold i nære relasjoner. Ida har tidligere arbeidet med tematikk rundt heksebrenning, mens Thomas har utforsket overgrep og makt i sine performancer. Tekst og dans til forestillingen er utviklet separat, men regissør Mette Myhr har fulgt begge prosesser parallelt.
– Det har vært sykt inspirerende å jobbe med Idas manus, sier Thomas. – Jeg er fascinert over ordets kraft og tyngde, og hvordan hun klarer å bruke språket på en måte som abstraherer uten å skjule. Det gjør teksten mer tilgjengelig – den åpner opp i stedet for å stenge.
Kvæfjord som ramme
Kunstnerne har bodd på Gjøreredet og jobbet med å ferdigstille forestillingen på Fram-scenen i Kvæfjord.
– Vi har blitt så godt mottatt her, forteller Ida. – Folk stikker innom, stiller spørsmål og engasjerer seg. En liten gutt hadde en nydelig samtale med meg rett utenfor her om dagen, og vi har fått både kanelboller og lovnad om Kvæfjordkake.
Til og med ordfører Birger Holand stakk hodet innom og inviterte oss til å vise et utdrag fra forestillingen på kommunestyremøtet.
– Kvæfjerdinger er virkelig fine folk - åpne, nysgjerrige og varme. Det har vært en fantastisk ramme for å jobbe med forestillingen.
Forestilling med ettertanke
Forestillingen kombineres med faglige ettersnakk i samarbeid med Stiftelsen Alternativ til Vold, som også har gitt innspill underveis. Hensikten er å løfte temaet videre – ut av scenerommet og inn i offentligheten.
– Vold og avmakt henger tett sammen. Vi lever i en tid der vold øker, og det haster å skape refleksjon, sier Ida. – Vi håper forestillingen kan brukes i fagmiljøer som møter denne tematikken, som politi, krisesentre og helsesektoren.
Hva er vold? Når blir man vitne? Hva betyr det å si fra – og hva innebærer det å gjøre det?
– Det er mer skummelt når vi tier og skygger banen.
---
Praktisk info
📍 Harstad kulturhus, Lillesalen
📅 Lørdag 28. juni kl. 19:30
🎟️ Kjøp billett