Lokalt samarbeid gir nasjonal oppmerksomhet - støtter Festspillenes ungsatsinger

Festspillene i Nord-Norge jobber sammen med flere aktører om ungsatsing. Her er noen av dem

Festspillene i Nord-Norge har siden starten jobbet med å gi barn og unge et fullverdig kulturtilbud på deres egne premisser. Først med Barnas festspill fra 1966, siden med NUK – Ny Ung Kunst siden 1992, og de siste årene, med Ungdommens festspill. Nå har regjeringen gitt NUK en million kroner ekstra i engangsstøtte – og Ungdommens festspill har fått nesten 1,2 millioner kroner fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for videreutvikling.

- Det er en glede å kunne dele ut ekstra penger til NUK – Ny Ung Kunst, og samtidig overbringe nyheten om at Ungdommens festspill får 1.167.000 kroner fordelt over tre år (467.000, 350.000 og 350.000 kroner per år). Dette er et signal om at den utviklerrollen Festspillene har tatt - og arbeidet for og med ungdom, er viktig, og at det legges merke til nasjonalt, sier ordfører i Harstad, Kari-Anne Opsal.

Startet lokalt – gir nasjonale resultater

- Det viser også at hvis man samarbeider godt lokalt med det man er flinke på, så gir det resultater. Her har Festspillene, næringsliv, kommunen og organisasjoner gått sammen om å bruke inkludering, samhold, kunst og kultur som utgangspunkt for å styrke nordnorsk ungdoms identitet og tilhørighet. De blir sett og hørt, tatt dem med - og de blir tatt på alvor, sier ordføreren. 

Gir ungdommen en egen arena

Gjennom ungdomssatsingen til Festspillene kan deltakerne velge om de vil være med på workshops og delta aktivt, eller bare møte andre ungdommer, ha felles opplevelser og aktiviteter - og gå på konserter og arrangementer. De som vil, kan også være med å påvirke innholdet i ungdomssatsingen.

Ikke nok med spesialtilbud

-Det har vært viktig for oss å lære om ungdommenes behov. Vi så at denne gruppen utgjorde en forsvinnende liten andel av festspillenes publikum, selv om vi la til rette med billige billetter. Det er ikke nok å gi de unge spesialtilbud for å engasjere dem til å delta, sier Tine Skjold, produsent i Festspillene i Nord-Norge og prosjektleder for NUK.

Dialog

I 2020 opprettet Festspillene en egen dialog med ungdommer for å få svar på hva de ønsker og trenger, og hvilke barrierer de opplever.

- Disse samtalene ligger også til grunn for de tiltakene som vi har valgt å prøve ut for at ungdom skal oppleve Festspillene i Nord-Norge som et attraktivt tilbud nå og i fremtiden og ikke minst å få eierskap til festivalen. For å få det til, samarbeider vi med kommunens kulturenhet og skolene i Harstadregionen for å dele kompetanse, erfaringer, samt skape synergier mellom tiltakene som vi tester ut i prosjektet og helårstilbudene i regionen, sier Skjold.

Med i samarbeidet er flere aktører: UiT, Harstad kommune, Chili Harstad, YVIA, Harstad Tidende, Equinor, Hålogalandsrådet, Nordkraft Festspillcup, Bufdir og fylkeskommunene i nord.

Informasjonsturné 

Gjennom prosjektet får ungdommene – som kommer fra hele landsdelen - medbestemmelse på aktiviteter under Festspillene, felles festivalopplevelser, egen ytring-arena for ungdommer, informasjon og aktiviteter som gir innsikt og kunnskap om næringslivet og jobbmulighetene i regionen samt regional utveksling. Det jobbes også med å få til busstransport for ungdom i regionen.

- For tiden har vi en informasjonsturné til ungdomsskolene i regionen der vi forteller om tilbudet for å nå ungdommen direkte, sier Skjold.

Tar nasjonalt ansvar

Gjennom arbeidet med NUK – Ny ung kunst tar Festspillene i Nord-Norge også et nasjonalt ansvar for å utvikle og formidle kompetanse på feltet kunst og funksjonsmangfold.

- En slik kompetanse er nødvendig, ikke bare for å drive festivalen, men for å drive kulturfeltet fremover, sier Skjold. Festspillene har tatt initiativ til, og er med i internasjonale fora for inkludering i kunst- og kulturlivet, samt bidrar i nasjonale bransjeforum, på konferanser og seminarer, gjennom publisering, dokumentasjon og rapportering, samt i samarbeid med akademia og andre kunnskapsprodusenter.

- NUK utgjør en kunnskapsbasert kulturpolitisk drivkraft som ikke bare ivaretar enkeltmenneskets rett til å delta i samfunnets kulturelle liv, men som også bereder grunnen for ytterligere inkludering på kulturfeltet

ellers, sier Skjold.

Hun er glad for at arbeidet legges merke til, og svært glad for tildelingene.

- Det betyr at det vi gjør er rett, og det gir energi til å lage enda bedre tilbud.