Mange av årets forestillinger er ikke bare om ekte mennesker, men er også laget av eller med ekte mennesker, folk som forteller sin egen historie, eller ikke er skuespillere og kunstnere til daglig.

Hyllest til mødre og magiske øyeblikk
Koreograf Arne Fagerholt gir med de 30 godt voksne damene på scenen en hyllest til mors generasjon i forestillingen Patina. Danserne er rekruttert fra det eksisterende turnmiljøet i Midt-Troms som hadde sin blomstringstid på 1960– og 1970–tallet. Her møter vi damenes egen reise gjennom barndommen, via krigsår, ungdomstidens flørt og forelskelser til hardt arbeid og sorg. Arne Fagerholt ønsket å fortelle historier om både opp- og nedturer som har ledet kvinnene hele veien frem til der de står i dag, som godt voksne, men like fullt stjerner i sin egen forestilling om levde liv.

Gruppen Electrico 28 kommer til Harstad for å finne de mest magiske stedene, det som er unikt med byen og menneskene i den. Dette samles i forestillingen «Stellar moments of humanity», der publikum tas med på en energisk og uforutsigbar vandring gjennom byen. Forestillingen påstår at de fantastiske øyeblikkene er å finne i dagliglivet, og dette oppnås gjennom å legge forholdene til rette for å se disse øyeblikkene. Gruppen tar oppdraget med å finne akkurat den versjonen av Harstad som gir grunnlag for at noe fortryllende kan skje.

Familieforhold på scenen
«Dance for Me» er en prisvinnende og nyskapende danseforestilling som har tatt publikum med storm med spørsmålet om dans virkelig er for alle. 
Ármann Einarsson hadde alltid ønsket å bli samtidsdanser, men lærte aldri å danse. I en alder av 50 år fortalte han sin svigerdatter, koreograf Brogan Davison,  om sin hemmelige drøm. Resultatet ble en forestilling som utfordrer samtidsdansens rammer.

Forestillingen «Have I no mouth» utfordrer rammene for tradisjonelt teater ved at rollene er fylt av historiens faktiske personer. Skuespiller og dramatiker Feidlim Cannon har med seg sin mor på scenen, og sammen med terapeut Erich Keller, forsøker de å reparere familien etter at det utenkelig skjer. Sammen har de skapt en morsom, varm og raus forestilling om å finne veien ut av mørket. Forestillingen har tatt det europeiske teaterpublikummet med storm.

Absurde rutiner
I «Borrowed Landscape» kan du bli med på en unik handleopplevelse fylt av absurde bevegelser, et overraskende lydbilde og en god dose humor. Her blir måten vi handler på, satt i et større perspektiv. Tidligere utgaver av forestillingen har funnet sted i et modellhus, et kjøpesenter og en teaterfoaje. «Borrowed Landscape» avslører rutinene våre, gjør oss oppmerksomme på hvordan rommene vi bruker hver dag er konstruert, og hvordan vi beveger oss og oppfordres til å bevege oss gjennom dem. Her har alle muligheten til å ta et steg tilbake og se sine egne vaner med et nytt blikk