Timimie, som er vokst opp i Jokkmokk i Sverige, ga oss som var til stede et innblikk i hennes liv og tanker som urfolks- og queeraktivist, menneske og person (Timimie omtaler seg som «den» - ikke kvinne eller mann). Dette var et standup-show med humor og alvor – det var slampoesi med budskap og mening – men mest av alt så var det en tankevekker og en påminnelse.

Jeg var tidligere på dagen på en debatt om makt og avmakt, der Ragnhild Dalheim Eriksen snakket om samiske forhold, og var inne på Norge som kolonimakt i eget land overfor det samiske folket – og hvordan kampen for egen kultur fortsetter i dag med kunstnere og unge folk i spissen.

Det var i så måte en inspirerende og lærerik dag, og jeg er glad jeg gikk for å høre Timimie Märak – skoletaperen som ble sylskarp poet, outsideren som ble forbilde – personen som står opp med sin ADHD og kjemper mot urettferdighet gjennom samtaler og ord.

Et bilde sier mer enn tusen ord, heter det – men i tilfelle Timimie Märak blir det helt feil. Bilder kaller frem følelsene – ordene skaper handling. Og handling er et nøkkelelement i Timimie Märaks budskap: Man kan ikke betale seg til rettferdighet; liksom bare betale en giro og tro at man har reddet verden. Noen må faktisk gjøre jobben, sier den:

- Jeg blir ofte spurt hvorfor jeg er en slik aktivist. Aktivisme er noe vi holder på med for at vi skal kunne få et tålelig liv. Men jo færre streite – eller hvite mennesker som tar sin plass på barrikaden og allierer seg med oss, dess mer innprentet blir det i oss at hele vår ideologi, attityde og personlighet er å være en underdog. Traumaet setter seg i vårt DNA, og det føres videre. Første gangen jeg var i en relasjon der det ikke var konstant uro og bråk, fikk jeg likevel ikke ro. Det var noe feil; jeg visste at noe kommer til å skje. Det er i vårt DNA. Så slutt å tro at dere kan alliere dere ved å konsumere. Jeg vil ikke at dere skal komme hit å høre på samisk poesi og tro at dere har gjort verden en tjeneste, og så drar hjem og vaske hus. Jeg vil at når dere går herfra, så skal dere reflektere over at dere egentlig ikke kjenner queer, homser eller samer så fremst vi ikke utmerker oss gjennom klær eller andre kjennemerker. Det er ikke første gangen at folk vil vi skal ikle oss triangler og stjerner og vise hvem vi egentlig er. Sa Timimie. Og understreket poenget: Folk gjerne vil ha vår kunst – men ikke vår kultur. Vi er en turistattraksjon.

På Slampoesi: Øivind Arvola