Både førsteamanuensis Jonas Jakobsen ved Uit Norges Arktiske Universitet og Vigdis Stordahl hadde meldt forfall til dagens debatt. Tidligere sjef for Riddu Riđđu Festivála og rådgiver for Sametinget, Ragnhild Dalheim Eriksen, stilte sporty opp på kort varsel og trådte inn i panelet, som også besto av Ingeborg Senneset, styremedlem i norsk PEN og journalist i Aftenposten og Nils August Andresen, sjefredaktør i Minerva.

FALLET: 

Andresen dro innledningsvis noen linjer om Arbeiderpartiets fall, og minnet om at i partiets storhetstid så hadde det en arbeiderklasseidentitet. Da var 20-30 prosent av befolkningen arbeidere i industrien; i dag er det åtte prosent. Han minnet om et sitat som er tillagt Trygve Brattli, om at Arbeiderpartiets suksess tidligere var basert på at det skjønte hvilke problem folk hadde. 

- I dag skjønner ikke partiene hvilke problemer folk har og hvilke løsninger de skal velge, sa han og pekte på at det er en økende uro mot «eliten», som Arbeiderpartiet for mange har vært en representant for – det etablerte systemet.

POPULISME:
I klassisk populisme så er det folket mot «eliten» - en populist er én som spiller folket ut mot en påstått maktelite. Dette opprøret – folket mot «eliten» - har eksempelvis Senterpartiet utnyttet godt. Partiet når langt utover bondestanden og fanger opp en større motstand mot Oslo – ikke bare bønder. Det er bare å se på kommunereformen, regionreformen, nærpolitireformen og så videre. Legg til uro i det europeiske systemet, så har du noe av forklaringen.
Men Andresen poengterte at når man skal representere folket, trenger man ikke representere «folket». Skal Senterpartiet nå 50 prosent, kan de ikke brukt populisme slik de kan i dag. Det vil ikke treffe bredt nok.

LITE INTERNKRITIKK: 
Journalister blir ofte innlemmet i eliten. Journalist Ingeborg Senneset kjente seg ikke igjen i det.
- Jeg er fra «fattige» kår; fra et bondemiljø tilknyttet Senterpartiet og jobbet på gulvet. Jeg har ikke noe annet utgangspunkt enn alle andre, men blir ikke trodd på at jeg ikke er en del av eliten. Men vi har kanskje ikke jobbet godt nok; det er ikke så lenge siden man måtte være professor for å få inn en kronikk i Aftenposten. Nå prøver vi å få stemmer fra alle hold. 
Samtidig var hun åpen på at det er for lite internkritikk i media vi er for lite selvkritisk utad. Vi må vise at det er mer interne stridigheter i media enn det virker som i dag, mente hun.
Det kan være et godt tiltak for, media sliter med manglende tillit.
Det har ikke hjulpet med nye mediekanaler på høyrefløyen.

Senneset var åpen på at det er gode argumenter for å ha flere medie-stemmer, men hun mener Resett ikke har levert som hun håpet på. 
- De holder seg med noen få tema, og er ikke tilknyttet de samme etiske plakatene som tradisjonell media. De er blitt monoman; ofte går de hardt ut og blir mye delt, men sakene blir ofte motbevist og dør ut.

SAMISK: 
Et annet av temaene i dag var gruppe vs fellesskap. Ragnhild Dalheim Eriksen var inne på at tilhørigheten til det samiske prosjektet - rettigheter til å lære eget språk, næringsrettigheter (reindrift) og lignende – har vokst og endret seg; nå inkluderer det også unge mennesker og kunstnere. 
Samtidig var panelet innom at det er lite intern kritikk også i det samiske miljøet. For når en gruppe bruker offentlig retorikk, så forsvinner intern meningsretorikk. Man skulle kanskje tro at mottanker og motargumenter kom til overflaten – men man hører ikke de stemmene. Kanskje de vet at de blir slått ned, og da orker de ikke stå frem.
Eriksen mente at samisk offentlighet eksisterer ikke, rett og slett. 
- Kommer en betent sak ut, så ruller kommentarfeltene, men det er nesten ingen fra det samiske miljøet som går ut og korrigerer - enkeltindivitet tar ikke bladet fra munnen – det er en kultur for å ikke gå i mot.

Vil du vite mer om hva populisme er? Les her: http://nordnorskdebatt.no/article/hva-populisme

På seminar: Øivind Arvola