Innledning ved Kari Aga Myklebost Professor i historie ved UiT.
I PANELET: Julie Wilhelmsen Seniorforsker, Norsk Utenrikspolitisk Institutt - Morten Jentoft, NRKs korrespondent i Russland - Frank Rossavik, utenrikskommentator Aftenposten og Rune Rafaelsen, ordfører i Sør-Varanger
Debattleder: Skjalg Fjellheim

Med et tysk marineskip som muligens deltar i en pågående Natoøvelse ute i vårt farvann et steinkast unna, ble forholdet til Russland diskutert i cafeen Prandium ved UiT campus Harstad. Det var fullt hus, og tradisjonen tro ble suppe servert – selvsagt en passende russisk rødbetsuppe. 
Det nye Amerika: 
Det var en lydhør forsamling som fikk høre Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT innlede om Norges forhold til Russland, helt fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag. Norge har gjort mye riktig, mente hun, og sa at i starten omtalte man Russland nesten som det nye Amerika. Norge har behandlet forholdet til Russland med velvilje og varsomhet, noe som Myklebost mener er en god tilnærming, og viste til at Barentssamarbeidet har vært en suksess som andre nasjoner titter til. Men det har knapt nok vært kommunikasjon på toppnivå mellom Norge og Russland de siste fire årene.

Tøvær:
Etter en runde innom fotball-vm – som ifølge ekspertene fremstår som en katalysator for internasjonalt tøvær, kom man inn på hvordan Russland styres. Frank Rossavik mente at på tross av sportslig forbrødring så frykter han Russland og regimet. Det er en ustabil autoritær stat, mener han. 
Styres av en klikk: 
Jentoft supplerte med at Russland styres av en klikk på 6-7 personer rundt Putin. Denne klikken styres igjen av Putin. Når Putin er fraværende, begynner systemet å vakle, noe som skaper ustabilitet. Men Jentoft mente at man skal ikke male fanden på veggen; alt er ikke svart hvitt. Han poengterte at på enkelte områder er det mer demokratisert enn tidligere. Blant annet er korrupsjon betydelig mindre etter innføringen av digital betaling. 
Varmt og godt:
Rune Rafaelsen, ordfører i Sør-Varanger sa at hans samarbeid med Russland var varmt og godt. Men vi må ikke være naiv, poengterte han, og mente at den beste stabilisatoren i nord er store komplekse industrielle samarbeider med Russland, blant annet innen energi. 

Spion: 
Det var naturlig å komme inn på Frode Berg, som er mistenkt for spionasje i Russland. 
- Norge har en dårlig sak i Frank Berg-saken. For oss som jobber med folk til folk-samarbeid, så betyr det noe, men det er ingen stor sak, sier Rafaelsen, og la til at Berg er en liten fisk i dette systemet. 
- Folk er skuffet. Dette er ikke det lureste han har gjort for samarbeidet, for å si det sånn, sa Rafaelsen.

Underbruk: 
Julie Wilhelmsen seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt mener at Russland ser på Norge som et underbruk av Natos ekspansjon, spesielt etter at amerikanske soldater er utplassert på Setermoen, Andenes og i Trøndelag. 
- Russland føler seg omringet. De ser på kartet, og leser det ut fra sitt narrativ, der USA forsøker å dominere verden, og oppfordrer til revolusjon slik at de kan fremme vestvennlige regimer, sa hun, og la til: Det er et sammenbrudd i kommunikasjonen som er farlig. Det er ikke første gang at militærmakter bygger opp spenning slik de gjør nå, og det kan bli farlig når kommunikasjonen er så dårlig. 
Sivilt foran militært:
Wilhelmsen mener Norge bør stille seg spørsmålet om man virkelig må henge seg på alt Nato foretar seg, for å vise Russland at man ikke er en direkte underbruk for amerikanske ønsker og ambisjoner.
Rafaelsen menter på sin side at man må heller se på et sivilt samarbeid for å skape sikkerhet – heller enn militære styrker langs grensen.

Avhengig:
- Vi er avhengig av USA hvis vi blir angrepet. Derfor er vi avhengig av å gjøre som USA vil, sa Wilhelmsen, og poengterte på at Norge har bygget ned forsvaret over lang tid. 
- Vi henger så langt bak at vi har ikke noe annet valg enn å si ja til det amerikanerne kommer med, mente hun, og savnet en debatt og diskusjon om valgene Norge tar. 
- Vi har to politiske ledere, statsministeren og utenriksministeren som gjør det vanskelig for dem å komme i posisjon for å bedre dialogen med Russland, sa Jentoft, og fryktet rett og slett at Norge ikke har en strategi for å bedre forholdet til Russland på politisk nivå.
- Grunnen til mangelen på strategi er mangelen på kunnskap om nordområdene i regjeringskvartalene. De ante ikke hva som foregikk da grensa ble dratt opp i sin tid, og de aner like lite nå, sa Rafaelsen. 
Væpnet storkonflikt?
På spørsmål om det er fare for en væpnet storkonflikt, trakk Julie Wilhelmsen pusten, og svarte at hun vet ikke. – Det er fare for det. Kommunikasjonen er så dårlig, at hendelser i Syria eller Ukraina kan spre seg. Slik sett er risikoen stor, spesielt i forbindelse med øvelser. Det kan oppstå situasjoner der vi blir dratt inn når man står en for alle – alle for en.

På debatt: Øivind Arvola