NOTATER: BOKLANSERING FRA MARIAS SUPERHELT

- Vi må lage nye ord om nord, ta kontroll på fortellingen om nord, snakke sammen på tvert av i nord - og møtes i nord. Slik kan vi endre bildet av nord, sa kanadiske Daniel Chartier sa han da han snakket om boka «Hva er forestillingen om det nordlige?» som ble lansert i festspillbutikken fredag.

I fjor ble Arctic Art Summit arrangert i Harstad – det første sirkumpolare møtet om nord der kunst, kultur og mennesker fra nord sto i sentrum. Nå er festspilldirektør Maria Utsis akademiske superhelt klar med et essay, utgitt i bokform på mange språk – om hvordan nord oppfattes og hva som må til for å endre dette bildet.

I den forbindelse så hadde Maria Utsi en halvtimes samtale med Daniel Chartier på UiT fredag formiddag.
Chartier mener vi må tenke på Arktis som en egen enhet. 
- Arktis må være i stand til å definere seg selv som en egen idé, selv om det historisk sett har vært tenkt, definert og styrt av en rekke påvirkningskrefter fra sør, spesielt i det siste århundret, sa han, og poengterte: Gjennom århundrene har kunstnere og forfattere i den vestlige verden forestilt seg og skildret den kalde verden. Disse skildringene havner i forskjellige forestillinger av nord, Skandinavia, Grønland, Arktis, polene, til og med vinteren – som er presentert ved hjelp av forenklede former og farger, is, snø og alt som er kaldt.

Chartier sier at framstillingene av nord er hovedsakelig frukter av tysk, fransk, engelsk og amerikansk fantasi og skiller sjelden mellom de forskjellige kulturelle landskap, men er mest opptatt av Arktis og polene og tar lite hensyn til kulturene (inuittene, samene, tundraindianerne (Cree- og Innu-folket), skandinaver o.a.) som stammer fra disse områdene.

- Det er behov for et nytt vokabular for å gjøre Arktis mer komplekst igjen. Vi må finne opp nye ord for å forklare nord, sa han, og dro frem følgende eksempel: Recomplexify. Det begrunnet han med at for å forstå Arktis, er det nødvendig med et sirkumpolart perspektiv, tverrfaglighet, å ta hensyn til både urfolks- og ikke-urfolksperspektivet, akseptere naturen og det urbane, flerspråklighet og at nord rommer flere kulturer.

- Vi må foreslå og forsvare ideen om å gjøre nord, vinteren og Arktis mer kompleks, for å reetablere en «ekte økologi» som tar hensyn til rikdommen og mangfoldet i den sirkumpolare verden, mente han, og snakket om kolonialisering av nord – der du lar andre bestemme over deg.
Han kommer ikke med en ferdig løsning i boka.
- Men vi må skaffe oss mer kunnskap, og så må vi tvinge frem samarbeid og felles løsninger. Det meste som foregår i dag er innenfor et land eller en region; vi må tenke på tvers av det sirkumpolære; vi har felles utfordringer – og vi trenger ikke lage hver sin løsning på alt. Vi er altfor få til det.

Og ikke nok med det: En sirkumpolar visjon – som anser nord som et «selv», tvinger oss til å ta hensyn til forbindelsene som forener de ulike delene som utgjør nord, samt forskjellene mellom kulturene, posisjonene og deres historiske eksistens. Hvis man ikke tar disse betingelsene i betraktning, må den sirkumpolare regionen nok en gang finne seg i å bli «forenklet» og frarøvet kapasiteten til å tenke selv.

Neste Arctic Arts Summit er i 2019 i Rovaniemi. I mellomtiden har du god til til å lese Chartier sin bok.

PÅ BOKLANSERING: ØIVIND ARVOLA