Da festspillprofilen hørte om nazitilknytningen til bygget som huser Festspillene i Nord-Norge, var det rett plass for den fiktive høringen etter den største rassiaen mot norsk motstandbevegelse under den andre verdenskrig. 

­– Jeg satt i huset og fikk høre at dette bygningen hadde vært brukt av okkupantene under krigen, og at det var funnet svastika-symboler og bilder på loftet nå i nyere tid.  

Da tenkte jeg at dette kunne bli et egnet sted for en «samhøring» som jo Almenrausch er, sier festspillprofil Tore Vagn Lid. Og at huset også har vært tilholdssted for kommunistene før krigen, gjorde det enda mer aktuelt.  

Ukjent krigshistorie 

Operasjon Almenrausch var dekknavnet på den største rassiaen mot norsk motstandbevegelse under den andre verdenskrig – stormingen av kommunistenes forlegning på Buahaugen i Øystre Slidre i juni 1944, en aksjon som ikke har vært alminnelig kjent blant nordmenn. 

Tiet i hjel 

Forestillingen «Operasjon Almenrausch» er laget som en audiovisuell “høring” – den høringen som aldri ble gjennomført for disse menneskene som på grunn av sitt politiske ståsted ble tiet i hel under i den kalde krigen. Forestillingen er bygget opp som et komplekst samspill mellom hørespill, en scenografi/installasjon og en rytmisert og stilistisk lysdesign, og en scenografi tilpasset historien. 

Autentisk 

–Jeg er veldig glad vi får dette til, sier festspilldirektør Ragnheiður Skúladóttir. Mange er interessert i historie, og her får man det i en ramme som er autentisk. Huset, det tidligere Arbeidssamfunnet, har vært brukt av både kommunistene og nazistene, og det blir en unik opplevelse for de som vil overvære høringen. Vi har lagt begge forestillingene på ettermiddagstid, slik at det skal passe de fleste, sier festspilldirektøren.   

Prisbelønt 

Arbeidet mottok Heddaprisen for Årets begivenhet i 2009, og ble også nominert til Ibsen-prisen for beste drama. Hørespillet Almenrausch – en radiohøring på NRK mottok Blå Fugl-prisen for beste norske hørespill, og ble også nominert til Prix Europa. 

Fakta om Arbeidersamfundet: 

Harstad Arbeidersamfund står som et vitnesbyrd om byens rike historie, preget av både kulturelle og politiske begivenheter, og har vært et sentralt sted for både kommunistisk og nazistisk aktivitet i ulike perioder.  

Bygningen ble oppført i 1900 og har fungert som et viktig samlingssted for arbeidere og kulturelle aktiviteter i Harstad. Rikard Kaarbø initierte etableringen av foreningen i 1893 som en partipolitisk uavhengig velferdsinstitusjon for arbeidere. I 1914 ble bygningen løftet og plassert på grunnmur, som en del av en betydelig oppgradering. 

I løpet av årene ble Arbeidersamfundet et sentralt sted for politisk aktivitet, særlig for arbeiderbevegelsen. Fra 1921 ble medlemskap i Harstad Arbeiderparti en forutsetning for å være med i foreningen, noe som reflekterte de interne stridighetene innen arbeiderbevegelsen. Dette tiltaket var ment å ekskludere høyresosialister. Ved den neste splittelsen i Arbeiderpartiet i 1923 beholdt kommunistene flertallet, og det ble besluttet at kun medlemmer av Harstad Arbeiderparti avd. NKP (Norges Kommunistiske Parti) kunne være med i foreningen. 

Under andre verdenskrig ble Harstad Arbeidersamfund et symbol på de skiftende maktforholdene i Norge. I april 1940 ble huset bortleid til de britiske styrkene som kalte det «Arctic Palace» og brukte det som et kulturhus. Etter den tyske okkupasjonen i juni 1940 ble bygningen overtatt av Nasjonal Samling (NS), som omdøpte det til NS-huset. Dette var en del av aksjonene for å frata kommunistene all innflytelse. Imidlertid klarte ikke det lokale NS-laget å administrere huset effektivt, og det ble senere brukt av tyskerne som Wehrmacht-kino. 

På 1970-tallet gjennomgikk bygningen en full renovering, ledet av blant andre Gunnar E. Kristiansen og fylkeskonservator Jens Storm Munch. Denne perioden markerte en ny æra for Arbeidersamfundet, med et mangfold av aktiviteter som inkluderte møter, konserter, og arrangementer i regi av forskjellige politiske og kulturelle grupper, inkludert det lokale kommunistpartiet (NKP). 

I 1991 ble bygningen solgt til reklamebyrået Chili, og en ny æra startet. I dag huser bygget Festspillene i Nord-Norge, og det er igjen kulturell virksomhet i bygget.