DET STØRSTE KULTURLØFTET I NORD

Europeisk_kulturhovedstad.jpg

Bodøs søknad om å bli Europeisk kulturhovedstad. Foto: Øivind Arvola

Festspillnotater torsdag av Øivind Arvola

Når sola kommer tilbake på Andenes lørdag 13. januar 2024, vil det markere det største kulturløftet i nord. Ikke at sola kommer tilbake, det skjer hvert år - men det er samtidig som åpningen av Bodø som europeisk kulturhovedstad. Og det skal skje på Andenes, hvis det går som Bodø kommune og Nordland fylke ønsker.

I så fall skal over 300 millioner kroner brukes på kultur dette året, og svaret får vi allerede 25. september i år. Da bestemmer en jury hvem som får statusen; Bodø, Banja Luka eller Mostar. Bodø kan altså bli den første Europeiske kulturhovedstaden nord for Polarsirkelen.

For de som ikke kjenner til konseptet, så er europeisk kulturhovedstad en status som blir gitt til byer for å markere Europas kulturelle enhet og egenart gjennom å arrangere ulike kulturtiltak i løpet av et år. Athen var den første kulturbyen i 1985, og tiltaket har etter hvert utviklet seg til gigantarrangementer med stor konkurranse om å bli utpekt. Det har etter hvert blitt mindre byer som blir utnevnt, for EU har oppdaget at det er svært vanskelig å få til noe som monner i de største byene. Så derfor er Bodø aktuell som søkerby. Og det er fint. For sett fra Brüssel (og Google), så finnes det ingenting nord for polarsirkelen; bare is, isbjørner og mer is. 

Samtidig er Bodø er i rivende utvikling. Nytt bibliotek, nytt konserthus, ny bydel, ny flyplass – og kanskje kulturhovedstad. 

Byen mener at tiden er inne for på alvor å åpne dørene mot Europa, og gi Europa mulighet til å oppleve at landsdelen er noe mer enn en kald region i utkanten av sivilisasjonen. Én av hovedgrunnene til at Bodø ønsker å bli Europeisk kulturhovedstad, er at den er helt sikker på at et prosjekt som dette kan bidra til at færre flytter ut. Håpet er at gjennom status som Europeisk kulturhovedstad vil det skapes nye arbeidsplasser, og eksisterende næringer i nord vil få en ekstra boost.

Foreløpig har Bodø som kulturhovedstad 2024 vært en indremedisinsk greie for Nordland. Men torsdag var nestleder for kultur, miljø og folkehelse i Nordland fylkeskommune, Geir Knutson, prosjektleder for Europeisk kulturhovedstad 2024, Arne Vinje og ansvarlig for kunstnerisk og kulturelt innhold, Henrik S Dagfinrud, på besøk i festspillbyen for å møte interesserte til samtaler, informasjon og innsalg overfor kunstnere og institusjoner som jobber over fylkesgrensene. 

– Vi har ikke hatt tid til å besøke dere før, sa Geir Knutson til de vel 50 fremmøtte i Nordic Hall, og beklaget på det sterkeste. 

Kort fortalt så skal Bodø levere en 100 siders rammesøknad i august, med konsepter, ideer og forslag til prosjekter som skal gjennomføres. En måned senere er avgjørelsen tatt. Da starter den virkelige jobben: å fylle prosjektene med innhold. 

- Vi beskriver nå i søknaden overbygninger og prosjekter som kan romme kunstproduksjoner, sa Dagfinrud og fortsatte: 
- Vi skal levere en visjon, tematikk og struktur. Det er fem år til vi eventuelt blir kulturhovedstad, så vi skal bare levere eksempler på programposter, slik at juryen ser at det er gjennomførbart.

Han skisserte hovedlinjene: 
Søknaden heter ARTICulation. Programmets hovedtemaer er The Art of Nature (forholdet mellom kultur og natur), Fish and Ships (den europeiske historien til Nord-Norge) og Transition (knytningen til byprosjektene i Bodø og fremtiden). 
- Vi er bedt om å levere et eksempel på vår hovedstruktur, og vi har valgt å følge sola; det gir et passelig antall kapitler, fortsatte Dagfinrud, og listet opp:
- Åpning når solen kommer tilbake, vårjevndøgn 20. mars (når dagen er like lang i hele Europa), midnattssol, høststormer (høstjevndøgn) og vinterlys. Her ser Dagfinrud for seg forskjellige kunstneriske produksjoner under disse kapitlene, gjerne i samarbeid med andre kulturhovedsteder i Europa. 
Budsjettet er på 300 millioner kroner. Bodø og Nordland skal bidra med 100 millioner kroner. Det søkes staten om 100 millioner kroner, og målet er å få kommersielle inntekter også på 100 millioner kroner. EU bidrar med 15 millioner kroner hvis Bodø får statusen. 

Men hva skjer hvis de ikke får statusen?
- Vi skal oppføre oss som om at vi fikk statusen. Vi skal ta med oss de tiltakene og strategiene innenfor de rammene vi har og se hva vi får til sa Arne Vinje.

Og hvordan skal organisasjonene og kunstnerne i landsdelen bli involvert? 
Det gjenstår å se. Så langt har ikke Bodø 2024 kommet. 
- Vi har hatt for dårlig tid frem til nå, rett og slett, gjentok Knutson til forsamlingen. Men han trøstet med at det var tid nok etter 25. september til involvering. 

La oss håpe at EU-juryen ikke skuler til IOC, som atter en gang sviktet OL i Sverige, etter sigende på grunn av mangel på engasjement hos folket. For selv om Bodø 2024 heller ikke har klart å engasjere en hel landsdel, kan den fortsatt lære. Den hadde tross alt booket møterom Arctic Race resten av dagen… 

Heia Bodø!!!