1: EN AV GANGEN
Festspillene har flere ganger vist at de små skrittene kan være vel så betydelig som de store. Et av de senere grepene er å skape kulturkonsumenter og festspillvenner en etter en. Et skritt av gangen. Litt etter litt.

2: VANLIGE FOLK
I år har vi sett at vanlige folk står frem som kunstnere gjennom ulike forestillinger – litt på sidelinjen av det etablerte, med Patina, Dance for me og Have I No Mouth som de klareste eksemplene.

3: AKADEMIA
UiT – Norges arktiske universitet er en tett og god samarbeidspartner, og stiller både med lokaler, akademikere og programposter.

4: SAMTALEN:
Samtalen er den gjennomgående tema i år.

Med disse fire stikkordene hadde Festspillene og UiT satt seg som mål å sette akademikerne sammen med både publikum og inviterte – og komme opp med forslag som skal gjøre verden litt bedre.

Hvilken herlig ide. Rent vakkert.
Som i konklaven ble deltakerne stengt inne på et rom og slapp ikke ut før de kom opp med noen svar (les mer om prosessen på facebooksiden Konklaven, Nord-Norge redder verden. Litt. https://www.facebook.com/events/604032323312912/

En av kvinnene som står bak forestillingen er Rebekka Brox Liabø. Hun har besøkt Festspillene de to siste årene med engasjerende og morsomme forestillinger med skolehverdagen og ungdom som utgangspunkt. Så det var ikke uventet at hun og Kristin Bjørn hadde stø kunstnerisk hånd på prosjektet. Større spenning knyttet det seg til resultatene. Kom det noe konkret ut av dette?
Vel, tja: Krillburgere, algepølser og nye møteplasser. Vi hadde muligens forventet mer.

Men kanskje det aller viktigste med dette prosjektet ikke var det konkrete resultatet, men at professorer og fagfolk kom ut av sine akademiske hverdags-siloer og snakket sammen på tvers av fagdisipliner, interesser og kunnskapsnivå. I det lange løp er det kanskje det som redder verden.

På konklave: Øivind Arvola