På veien tilbake til mitt vanlige arbeid stakk jeg innom seminaret «Kunst som krysskulturell dialog». På seminaret jeg var innom enda tidligere, sa VG-redaktør Gard Steiro at en av hans største bekymringer ikke var manglende dekning av Nord-Norge, men at den virkelige journalistiske blindsonen i Norge i dag er innvandring. 
- Vi har ikke kildene, vi har ikke kunnskapen og vi har ikke forståelsen. Vi blir jo totalt irrelevant for den del av befolkningen, mente han. Og det samme gjelder kanskje i enda større grad lokalavisen...

Da var det interessant å høre Marit Aune fra UiT -Norges arktiske universitet fortelle om forskningen med tittelen «Mangfoldige byer: innovasjon i integrering». Det er noe som burde interessere mange fler enn de 20-30 som var til stede tirsdag formiddag. I panelet satt Marsil Andelov Al-Mahamid, kunstner - Marit Aure, professor i sosiologi, UIT - Nasra Omar, multikunstner fra Harstad - Tomás López, fra Bodø – Jobber i Batteriet Bodø Bymisjon med bla. forum teater og Torunn Nilssen fra Multicultura. De hadde hver sin tilnærming til integrering, og den perioden jeg var der, fortalte Aune om de spede funnene – forskningen er helt i startfasen.
Her er hennes konklusjoner så langt:

1. Vi ser at det å ta plass – det å være til stede i byen – det krever en trygghet. Og vi ser at teaterøvelser, forum-teater og trening har veldig stor betydning i forhold til å kunne ta en plass i rommet. Det er ikke noe man nødvendigvis gjør av seg selv. Når man er på et fremmed sted, så er det vanskelig å være seg selv. Bare det å gjøre oppvarmingsøvelser har stor betydning når man er sammen med andre man ikke kjenner. 

2. Man bør være på gyngende grunn sammen. Alle bør starte på samme nivå. Det skaper felles plattform, og hindrer utenskapfølelse. Vi trodde ikke det var så store forskjeller på det. 

3. Det å ta plass handler også mye om å bli sett. Her spiller kunst en vesentlig rolle. 

4. Man må skape eierskap til byen. Bodø har et prosjekt som heter «Lån en Bodøværing», for å «prente» inn byen i innvandrerne. Her kommer også stedsspesifikk kunst inn i bildet. Med en gang man tenker på stedet, så lager man en forbindelse. Dermed kan man bli sterkere koblet til stedet man er på.

Prosjektet avsluttes i 2021. Det er interessant at man nå begynner å få kunnskap om hvordan både forskjeller og likheter virker sammen mellom folk. For oss som tror at kunst og kultur kan bidra til å skape møteplasser, føre til møter mellom folk og skape fellesskap og tilhørighet er dette et viktig studie; ikke bare for menneskene det angår, men også for kunstfeltet, kommunen - og media.

På seminar: Øivind Arvola