- Jeg er strålende fornøyd med årets festspill – det har vært en suksess både kunstnerisk, organisatorisk og økonomisk. Aldri har så mange arrangement blitt gjennomført på Festspillene i Nord-Norge – og aldri har det vært et så bredt og mangefasettert scenekunstprogram som i år, sier festspilldirektør Maria Utsi. 

Aksjonistisk fokus

Der det i 2018 var fokus på menneskene i nord med en oppfordring til samtale og diskusjon, var det i 2019 tid for aksjon. For Festspillene handlet aksjon om viljen til å handle, og dette satte tydelig preg på Harstad gjennom festspilluka. Både selve åpningsseremonien med påfølgende aksjoner i løpet av uka, samt flere andre kunstneriske prosjekter har satt debatten i gang om kunstens rolle i samfunnet. 

- Årets program hadde en rekke kunstnere som ville utfordre publikum å se verden fra nye perspektiv, og det er klart at det skaper reaksjoner. Mange av årets prosjekter behandlet spørsmål om makt, utenforskap og identitet, og det er ikke overraskende at det vekker både glede og harme. Likevel er dette avgjørende og viktige tema i vår tid, og det er viktig at Nord-Norges største kunstfestival reflekterer og setter søkelys på både samfunnsstrukturer og samfunnsspørsmål, fortsetter Utsi.

Over 100 scenekunstproduksjoner

Ny nordnorsk scenekunst hadde en sentral plass på årets program, med flere urpremierer fra nordnorske kompanier. Totalt ble 100 forestillinger på kryss og tvers av scenekunstfeltet presentert, og det var spesielt knyttet spenning til kjempeproduksjonen Situation Rooms, som endte med 35 utsolgte forestillinger og strålende anmeldelser.

- Det er spesielt stas å presentere et så stort og bredt scenekunstprogram som avslutning på denne 4-årige festspilletappen. Vi har hele veien hatt fokus på å presentere kunst og artister som trår opp nye stier og som har gjort seg bemerket på flere felt, og det er fantastisk å se at publikum responderer som de gjør og er villig til å ta sjanser med oss, sier festspilldirektøren.

Sterk barnesatsing

Av 18 urpremierer innen musikk og scenekunst var hele 4 nordlige urpremierer rettet mot barn og unge. Det var knyttet store forventninger til Katmas nye produksjon Ritsj for de aller minste, som var utsolgt lenge før festivalen startet. Rebekka Brox Liabø og Kristina Junttilas interaktive forestilling for ungdom, Søvnløs, fikk god respons fra både kritikere og publikum. Mange hadde også sett frem til premieren på Sofie & Kathrine, Hålogaland Teaters dramatisering av Grete Haagenruds barneboksuksess fra 90-tallet. Forestillingen fikk strålende anmeldelser og satte et viktig fokus på vår nære krigshistorie. Bobleplastbarna ble også tatt svært godt imot av både barn og voksne.

- Årets program understreker Festspillenes satsing på kunst for barn, og ikke minst hvor mye bra som skjer på det nordlige scenekunstfeltet. Det er svært gledelig at både publikum og kritikere tar så godt imot disse nye produksjonene som er viktige bidragsytere til å sette mer fokus på historier fra nord, fortsetter Utsi.

Årets festspillprofiler

Festspillene hadde også i år 2 festspillprofiler, i år med svært ulike prosjekt. Rapperen KLISHhadde produsert ny musikk til 3 ulike konserter i løpet av uka, mens kunstneren Timimie Märakokkuperte et bygg som ble hovedkvarter for ulike performancer og kunstprosjekter.

- KLISH har fortalt en personlig historie via 3 vidt forskjellige verk, og viser et spesielt stort kunstnerisk overskudd. Han har gått fra klassisk hiphop til samarbeid med Ondt Blod og toppet det hele med en akustisk midnattskonsert med fullt band og strykere i selveste Trondenes kirke ble dette rett og slett en kunstnerisk maktdemonstrasjon, sier en entusiastisk Utsi.

Kunstneren Timimie Märaks profilprosjekt var en okkupasjon av et bygg i Harstad, med 4 tilhørende performancer og en 24 timers klubb i festspillenes siste døgn.

- Gjennom Timimies prosjekt har vi fått presentert viktige perspektiver innblikk i sitt liv og tanker som urfolks- og queeraktivist, menneske og person, og det er fantastisk å se hvilken positiv respons publikum har gitt i løpet av uka. Apotekergården har sydet av liv og Timimies ord er som vanlig hardtslående og treffsikre, fortsetter Utsi.

Festspillutstilling med dommedagsforberedelser og håp

Kunstneren Carola Grahnkuraterte årets festspillutstilling, NATIVE@HOME, hvor et bredt spekter av kunstnere fra nord var presentert. Utstillingen hadde både Kunstverk og gjenstander utlånt fra Sámi Dáiddamágasiidna (Samisk kunstmagasin) samt at flere kunstnere fra både inn- og utland presenterte ulike verk.

- Vi er strålende fornøyd med både utstillingen og samtaleprogrammet som er presentert i årets festspillutstilling, der et rikt mangfold av stemmer og perspektiver er løftet frem på en fantastisk inkluderende måte, sier Utsi.

Forestillinger i private hjem

Under årets festspill var det også 3 ulike forestillinger som fant sted i private hjem. Her fikk et svært begrenset antall publikummere en unik mulighet til å oppleve internasjonal scenekunst i helt unike omgivelser med forestillinger som danseforestillingene «Se Prendre» og «Det vi ikke ser», samt klassikeren «Et Dukkehjem» som lever opp til Ibsens ambisjon om at kunsten skulle gjenspeile virkeligheten ved å foregå i et lokalt Harstadhjem.

- Jeg er spesielt glad for at Harstadpublikummet tok så godt imot årets scenekunstprogram som virkelig tok kunsten ut til folket. Selv om det bare er et fåtall som hadde muligheten til å oppleve disse produksjonene, er de viktige fordi de tar scenekunstopplevelsen helt ut av sin faste ramme i et tradisjonelt scenerom og åpner opp for helt nye perspektiv, forteller Utsi.

Festspillene i Nord-Norge 2020 arrangeres fra 20. - 27. juni 2020.