Kanskje er det satt litt på spissen, men jeg er sikker på at det føles sånn. 

Da jeg jobbet i festspillene for en halv generasjon siden, var beløpet 120.000 kroner. Sakte men sikkert har det krøpet opp til 150.000 kroner. Ganger to. For ikke nok med at Festspillene skal finne en kunstner eller gruppe som kan innfri - man skal finne to.

Ungkunstprosjektene ble innført i 1997. Siden den gang har det vært 42 prosjekter - frem til i dag. Årets er nummer 43 og 44. Og tidligere onsdag ble 45 og 46 lansert (med premiere i 2020).

Festspillene har brukt sånn cirka seks millioner på dette. Sett i forhold til hva man har fått igjen, er det verdt hver ei krone. Her er det på tide med litt name-dropping:
- Liv Hanne Haugen var en av de første i 1997. Hun er i år en del av Nordting-emsemblet.
- Eirik Junge Eliassen viste snoppen i 1999 - eller han gjorde jo ikke det. Den var skjult bak barberskum. Men skandale ble det. 
- Maja Zakariassen og Amund Sjølie Sveen var ungkunstere i 2001 med hver sitt prosjekt. Sveen er nå Nordtingspresident og høyst tilstedeværende på årets festspill.
- Nina Wester fylte Art gymsal med torv i 2003. Jepp. Fra ende til annen. Det var vakkert, vakkert, vakkert. Hun er også til stede på årets festspill med forestillinger. 
- Erik Stifjell var ungkunstner i 2004, og er en del av Nordting i år.
- Hekla stålstrenga var ungkunstnere i 2006. Det inkluderte også danserne Hallgrim Hansegård og Sigurd Heide. Bandet spilte for fullsatt storsal her om dagen.
- Nasra Ali Omar kombinerte musikk og data i 2008.
- Silje Halstensen hadde sitt ungkunstprosjekt i 2011, og det var starten på bandet Bendik.
- Jennifer Torrence komponerte ny musikk også i 2012.
- Trommisene Aleksander Kostopoulus og Jakop Janssøn slo seg løs i 2016
- Nikoline Spjelkavik og Victoria Røising snek seg rundt som KviskreKlan i 2017. I år fylte de Lillesalen i det ordinære programmet med «Love and the Ocean».

(Og nei, Katrine Strøm har aldri vært ungkunstner. Hun var Festspillprofil i 2008.) 

Av og til har det vært nesten katastrofe. Av og til fantastisk. Slik er det når man legger lista høyt. Da blir det riv noen ganger. But no pain - no gain. 

Onsdag var jeg å så «En Muslimsk Afro-Joik på Svensk i Norge» av Ibrahim Fazlic. Fredag er det en happening med Tine Surel Lange, årets andre ungkunstner. Felles for begge prosjektene, artistene og Festspillene er at dette er risikosport. Det er hele poenget.

- Kunst og kulturfestivalene må være arena for risikotaking. Det skal være en arena for utprøving, nytenkning - og gi rom for og understøtte nye refleksjoner og representasjoner. Det er den aller viktigste oppgaven for festivalene - i alle fall i nord, og jeg tror den rollen vil styrke seg i årene som kommer. Jeg er stolt over at vi har turt å ta slik risiko de fire siste årene, sa Maria Utsi i samtale med Kunsthistoriker Mathias Danbolt i galleriet i går. Og hun la til: 
- Det er veldig få andre som gjør det, så vi spiller en avgjørende rolle for å skape det rommet der nye tanker kan oppstå.

Til neste år kan vi ta sjansen på nye ungkunstnere. Ramona Salo Myrseth er klesdesigner og tekstilkunstner med bakgrunn fra Nord-Troms. Det andre prosjektet er av Sofie Rødland og Anniell Marlen Åshovd Olsen fra Harstadområdet. Som du ser er muligheten er stor for at vi får se mer til disse i årene som kommer. Og du så de først i Harstad.